Sårt å savne pusen sin! Hva har skjedd med Milo?

Hei! for tiden OPPDATERER VI NETTSIDEN VÅR - derfor er det lite kattebilder her akkurat nå. Men ser du på Facebook-siden vår, finner du adopsjonsalbumet vårt som er helt oppdatert med mange små og store puser! 

KATTENS VERN MOLDE HAR FÅTT 20.000,- i donasjon fra Den Norske Perserring!

Kattens VERN Molde har fått en stor donasjon fra Den Norsk Perserring. Organisasjonen har jobbet for å fremme rasen perser, ta vare på den, deres medlemmer og miljøet for perserkatter og eiere. Foreningen sier selv:

"Vi vil herved benytte anledningen til å takke absolutt ALLE som har jobbet med og for ringen gjennom alle disse årene! Så vil vi takke alle medlemmene våre gjennom årene som er gått.

Det er vemodig å si farvel ril ringen men tiden var inne nå. DNP hadde sin store misjon da det var viktig å få ut informasjon om rasen via blader. Nå får vi all info via lister, facebook og ute på nettet så det er ikke lengre det samme behovet. 

Men vi har lyst til å oppfordrer alle til å fortsette med å jobbe sammen om rasen vår, ta vare på den og hverandre og miljøet, og bruk din stemmerett angående rasen  gjennom klubben din når du kan og må."

Som følge av oppløsningen av organisasjonen har den fordelt innsparte midler til oss i Kattens VERN Molde og til Kattehuset i Moss.

Det er vi kjempeglade for! For oss betyr det at vi i sommer vil kunne ta oss ennå bedre av hjemløse katter. Veterinærhjelp og kastreringer er det viktigste. Kastrering får vi gjerne igjen når katten adopteres, men vi har betydelige veterinærutgifter som ikke dekkes av dette. For og stell koster også, og med 20.000,- mer å rutte med, så er det enklere å ta inn katter med skader vi ellers ikke kan påkoste, og vi har råd til å holde liv i flere fosterhjem. TAKK!  Vi er virkelig takknemlige for denne gaven!

Ja, så fikk vi 10 medtatte små inn dørene - skjønt små, de er fra rundt 7-8 måneder og oppover, de eldste kanskje et par år. Han som har reist fra pusene har gjort dette jevnlig hvert år. Det betyr at disse er de siste i en endeløs rekke med katter som har hatt et hjem og fått mat (i hverftall noe) i sommerhalvåret - men når vinteren kryper på så har nok de fleste som ikke har funnet ly og fått mat hos naboer lidd en stille, men smertefull skjebne utpå Hustad-myrene.

Vi tenker at dette må vi anmelde. Det fører ikke til noe, men det kan være at vi forhindrer vedkommende å ta til seg nye katter, og unngå at andre lider sultedøden der ute i årene som kommer.

Den lille gjengen er nå fordelt på 2 fosterhjem, men det hadde vært en fordel om de kunne ha vært på flere plasser. Ut fra bildene på Facebook-siden vår vil dere se at de klumper seg litt sammen. I hovedsak skyldes dette at de er veldig slitne og har ingen energi til noe annet enn å ligge rett ut og kreke seg til matfatene innimellom.

De er sjenerte, men vi begynner å se tegn til at de vil kose og flere murrer allerede på ryggen og er blitt ganske husvarme. Ikke så rart de ikke stoler på oss - etter det de har opplevd.

Kattens VERN betaler kostnadene ved å være fosterhjem. Har du hjerterom og en ekstra krok - meld deg som fosterforeldre - pusene trenger det!

Det er på Facebook det meste skjer med omtaler av pusene og der det ligger mange bilder ute. Du trenger ikke ha egen profil for å se på siden vår, bare søk oss opp på Google!

Etterhvert blir pusene lagt ut under Adopter en katt her på siden.

Nå kan du følge Kattens VERN Molde på Facebook også. Velg organisasjonen Kattens VERN Molde når du søker oss opp. Vi håper på flere venner og diskusjoner der, kanskje ennå flere av våre søte små finner gode hjem på nettet!

Start gjerne en diskusjon der også. Vi legger ut ting vi gjerne vil at flere engasjerer seg i, så kom igjen - besøk oss der!

Vi har også startet en blogg: www.kattensvernmolde.blogspot.com - den vil være litt dagbok for oss, og vokser derfor etterhvert som dagene går!

Lille Katrine ble fraflyttet og endte opp på gaten - gravid selvsagt! Utsiktene var dystre, men vi tok jenta inn, men det fordret kastrering. Høygravid som hun var var det nok i seneste laget, men veterinæren avgjør hva som er forsvarlig. Men ikke hadde vi regnet med en slik reaksjon!

Katrine sørget skikkelig. Dagene etter operasjonene var det melkespreng og febrilsk innhenting av alle småmus og bamser i fosterhjemmet. De la hun i en hule og der lå hun, sørgmodig mjauende i dagesvis! Vi fikk rett dårlig samvittighet, og tenkte på at kanskje fikk vi inn noen små?

etter 6 dager kom 2 småtasser på 4 uker. Avhengig av morsmelk valgte vi å introdusere de for Katrine, dom kanskje ville adoptere de?

Og gjett om! Det tok under 1 sekund før hun lå i kassen med magen opp og laget godlyder - tenke, småtasser! Det gikk over all forventning. Katrine ble mamma allikevel, kattungene koser seg de også, og meldkeproduksjonen er på topp. Er ikke dette en søt historie? Hvem sa at dyr ikke har følelser? Ikke vi!

Er du interessert i Katrine og eller noen av barne hnnes, så er de leveringsklare i slutten av juni. Ta kontakt på 480 62918.

Her om dagen fikk vi inn en sliten herremann - Septimus har vi kalt han. Septimus er en utrolig kjekk kar - sosial, tillitsfull og bare hyggelig. Allikevel har han vært uheldig. Eieren er nok ikke interessert, og resultatet er en katt så sliten at det er helt vondt å se på!

Full av midd i årene, men store sår etter å ha klødd seg, radmager helt til det uforsvarlige, masse små sår og en pels som er helt grå av møkk. Stakkars pusegutten!

Nå er han behandlet for miidd, blitt kastrert, skal vaskes og stelles i form igjen. "De som får denne katten er heldige" sa de hos veterinæren - det var tydelig at Septimus hadde gjort inntrykk. Selv i halørska "trådte han potene" da jeg klappet han, så jeg istemmer det koret; Heldig er de som får Septimus.

Ta kontakt om du er interessert i hans fremgang og kanskje er det nettopp Septimus som er katten for deg! Ring Kattens VERN Molde 480 62918

Vi er konstant på jakt etter nye fosterhjem, men nå er det kritisk. For å kunne ta inn hjemløse katter som trenger et midlertidig sted er vi helt avhengige av at noen kan hjelpe oss.

Å være fosterhjem betyr å ta inn en eller flere puser i en kortere periode. De fleste kattene vi får inn er unge, gjerne kattunger i 4 mndr. alder. Av og til også større puser. For at de skal få en best mulig stund mens de er hos oss er det best at de er i en normal familiesituasjon. De aller fleste vi får inn er sosiale, trygge katter uten problemer utenom at de av en eller annen grunn er havnet på gaten. En del finner vi eierne til - andre er dumpet og da er det opp til oss å gi de en bedre fortsettelse på livet.

Å være fosterhjem innebærer at du har tid og anledning til å huse en firbent venn. Kattens VERN Molde ordner utstyr, kattesand og tørrfor. Leker og andre ting kan vi også ordne om det er nødvendig. Vi veterinærsjekker kattene og sørger for å gi de nødvendig pleie. Eventuelle utgifter til veterinær betaler vi selvsagt. Så det er ingen stor risiko å være fosterhjem, selv for en kortere periode. Du behøver ikke ha utemuligheter, de fleste skal heller ikke være ute i fosterhjemsperioden.

Kunne du tenke deg å huse en hjerteknuser? Ta kontakt med oss på 480 62918!

Det skjer hele tiden og vi lurer på hvor mange som ikke klarer seg. Søndag 27.9 ble to kattunger oppdaget i båthavna ved Kringstadbukta satt ut i et kattebur. De var heldigvis ikke så veldig godt gjemt, så de ble nok raskt funnet, og vi ble tilkalt.

Når vi kom fant vi hverken kattunger eller bur. Et øyeblikk var jeg redd for at de var blitt dumpet på sjøen! Heldigvis hadde noen tatt de med seg, og senere på kvelden ble vi kontaktet. Dagen etter ble de levert inn av finner til dyrlegen for veterinærkontroll. Heldigvis var de friske, bare litt tynne.

Sarah og Snusken har vi kalt kattungene som er rundt 4 mndr. De er supersosiale, trygge og tillitsfulle. Jeg undres alltid på hvordan folk kan sosialisere de i ukesvis, for så å kvitte seg med de på denne måten? Det er så slemt, for de aller fleste som dumpes klarer seg ikke, men opplever, redsel, matmangel, skader og etter litt tid, en vond og vanskelig død. Utrolig ansvarsløst!

Men nå koser de seg hos oss - og er klare for å få et hjem hvor folk tar vare p de. Ring oss!

En ukes tid siden, så tok vi inn to små jenter fra en kattesamler, like før Mattilsynet skulle ta fatt i situasjonen. På høy tid - det har pågått i åresivs, og for Maily og Lucys lille bror, kom dessverre hjelpen for sent. Men de to søte damene her klarer seg stadig bedre. Smokken vil de ikke ha lengre, men foretrekker å spise selv. Potene er ikke så mye i matfatet heller, og tissekassen brukes flkittig. Hver dag er en seier og fremgang. Fredag begynte de å slikke seg selv. Lørdag å leke sammen - i dag lekte de for første gang med "storesøster" på 13 uker. Ikke verst!

Lucy og Maily skal få vokse seg store noen uker før de adopteres bort. De er blitt utrolig tillitsfulle, og med kun reservemammar på 2- og 4 ben, så blir de veldig trygge på omgivelsene sine. Kanskje er en eller begge noe for deg? Ring oss på 480 62918.

Det skjer nesten hvert år - de kommer i pappeske, denne gangen en stor smart-eske fra posten! En tidlig morgen i Torvikbukt, hos en av våre støttespillere pep det frenetisk fra pappesken. Og opp kom fire små nydelige guttepuser, knapt 3 mndr. gamle. Hvordan kan folk gjøre dette her? Ikke skjønner vi det, men nå er i hvertfall guttepusene i hus, trygt, varmt og mat i fatene. Tillitsfulle og skjønne er de. Kanskje er det noen der ute som vil ha en pappeskepus? Se etter Aksel, Anton, Albert og Anders på adopsjonssidene våre!

Mimmi kom til oss høsten 2007 - da var hun dukket opp på en ganske liten plass på Frei, og var en av de tynneste kattene vi har sett. Det eldre ekteparet som tok henne inn forsøkte å gi henne mat. Det kom bare opp igjen, så hun måtte ha medisiner for at maven skulle takle å holde på maten, så lenge hadde hun gått uten mat. Da hun begynte å beholde maten, bæsjet hun barnåler i to dager!

Det er klart at en katt somspiser barnnåler er ganske desperet. Vi kjenner plassen godt der hun ble funnet, og den er nok en populær plass å dumpe kattene sine på.

Mimmi ble adoptert bort ikke lenge etter. Nå skal hun som adopterte henne flytte dit det ikke er mulig å ha med katt, så vi er forespurt om å hjelpe til å finne et nytt godt hjem til Mimmi. Hun er nok født seint  på året 2006 eller tidlig 2007. Hun er sterilisert og spiser selvsagt ikke barnåler lenger. Hun er moderat semilanghåret og veldig hyggelig, men passer ikke i en familie med veldig små barn, det tror vi blir for mye for henne.

Kanskje Mimmi er presis katten for deg? Ring oss på 480 62918!

For andre gang stiller Kattens VERN Molde med stand på Innflytterdagen. Vi frøs oss gjennom noen hektiske timer i fjor - og tar sjansjen også i år.

Hva er målet med å stille opp en slik dag er selvfølgelig synliggjøring. Vi har ikke med noen katter - det er ikke helt vår stil med "torgsalg" av de søte små, men vi håper at mange har tid til en liten katteprat.

Standen er enkel. Vi byr på twist og kjeks, brosjyrer og informasjon. Får vi noen i tale, så blir det gjerne spørsmål om kattehold og hvordan det går. Håper mange stopper opp, siden vi har vært litt i "vinden" i pressen i det siste. De fleste er hyggelige, de som hater katter stopper sjelden.....!

Siden jeg står der alene blir det sikkert langtekkelig. Må jeg en viss plass, må jeg gå fra standen, hvilket neppe er katastrofe. Men er du i byen, så ta en tur innom oss også. Vi står i Storgata 31, dva. utenfor bygget vest for Rådhusplassen. Sentralt og godt plassert! Vi sees - forhåpentligvis! Hilsen Hilde

Vi har hatt "vareopptelling" og har adoptert bort hele 33 pusekatter fra oss hittil i år. Det er faktisk ganske bra, da det gjerne er utover høsten vi får inn flest katter og de fleste adopsjonene foregår. I tillegg har også flere katter fått et nytt hjem via oss for eiere som ønsket omplassering av kattene sine. Det er også en viktig del av formidlingen av pusekatter.

Vi er alltid engstelige for hvordan det går med pusene vi adopterer vekk. En sjelden gang i mellom tar vi katter tilbake - heldigvis er det ikke ofte det er slike forhold at det er nødvendig. En og annen adopsjon kommer også i retur, det kan være at pusen ikke går sammen med katter, hunder eller andre forhold som er i det nye hjemmet. Det er heller ikke så ofte, men vi synes at det er rett å få pusen tilbake om det er blitt slik.

Noen puser er livlige og takler det meste, andre er nervøse og andre litt ville. Vi forsøker å finne det best mulig egnede hjemmet så alle blir fornøyde.

Sist i rekken av de som fikk nytt hjem var Tabbi, søsteren til Sokrates, som så tragisk døde for oss. Det er veldig hyggelig å tenke på at hun nå har fått en egen familie - en vi er helt sikre på tar godt vare på henne og ikke lar henne oppleve dumping en gang til!

Kjenner du noen som skal ha katt eller skal ha katt selv? Ta en titt på adopsjonssidene våre!

Stakkars Buenos! Som liten ble han mishandlet, men reddet ut av situasjonen før det ble fysiske skader. Han er født i 2006, og er da tre år gammel nå. Han har vært kasteball i systemet vårt, da han har vært adoptert bort 2 ganger. Ut fra det vet vi at han ikke takler veldig små barn særlig godt. Han er merkelig nok ikke nervøs - men trenger allikevel tid på å føle at han er kommet en trygg plass. Han er renslig, kosete når han blir trygg og ellers en artig kar som nok bør bo alene eller med en annen katt som er litt selvsikker.

Vi synes Buenos fortjener et fast hjem nå. Gjerne en plass han kan være ute, men inne når han vil - og det vil han ganske ofte. Han holder seg ved hustuftene og vandrer ikke langt av sted. Tar du sjansjen? Ring Kattens VERN Molde på 480 62918

Vi var knapt nok ferdige med Sokrates-saken da en liten tass blir dumpet bokstaveligtalt på døren vår. Klissvåt og kjemperedd ble lille Lillenille funnet av en nabo, og her inne på Årø er det ingen 8 uker kattunge som bare kommer av seg selv. Den gamle Trondheimsveien opp mot Årødalen har i årevis vært populær dumpingplass, men heldigvis var det noen som hørte denne lille pusen jamre midt på natten, og tok han inn.

Lillenille viser seg å være godt oppdratt og er kjempelykkelig for å komme i hus. Han bor i fosterhjem med Tabbi, søster til Sokrates, som jo dessverre ikke overlevde dumpingen. De flytter gjerne sammen hos en katteglad familie. De får i hvertfall to utrolig søte og tillitsfulle pusekatter! Se adopsjonssiden for nærmere informasjon om kontakt.

Nøste og Nussi er to søstre som bor sammen i et av våre fosterhjem. De kan fortelle at de to damene fant seg fort til rette, og allerede er høyt og lavt. Begge kommer fra et kull der mamman ble overgitt av eieren, og gode samaritaner måtte ta vare på både mor og barn. De klarte seg bra og nå har vi disse to og broren Nusken i vår varetekt. De er 12 uker gamle, og behøver å få et eget hjem. Se adopsjonssiden for Nusken og opplysninger om kontakt.

Adopterer du katt fra oss, hjelper du en hjemløs katt!

Da saken om Sokrates om hans ublide skjebne kom på trykk i Romsdals Budstikke, kom det mange henvendelser. Et par puser fikk nye hjem og vi fikk to nye fosterhjem til pusene våre - de har allerede fått to katter hver!

I all sorgen over å miste en søt kattegutt, så har vi utrolig nok fått fatt i Sokrates antatte søster, Tabbi. Hun ble funnet i samme område, og vi vet at det er dumping, da det er langt fra folk og de er ikke villkatter. Også en tredje kattunge er sett her, så nå er vi på jakt etter denne også.

Tabbi var i bedre form enn Sokrates, heldigvis - men også hun veldig uttæret. Vi har gode håp om at hun overlever. Håper vi også finner sistemann, men det haster nå!

Fikk du ikke lest saken i Budstikka? Her er link til nettoppslaget: Sokrates-saken

Se vår side om funnet katt, om du finner en katt du mistenker er hjemløs. Du kan også sende oss et bilde, så legger vi det inn på nettsiden vår. Vi håper det ikke blir altfor mange Sokrates-saker fremover!

Sommeren er høysesong for kattefødsler - og vi inn vår broderlige andel av kattepusene. Hvis du skal ha katt, hvorfor ikke se på våre? Under siden adopsjonssiden vår finner du alle katter som er klare for adopsjon med bilder og historier. Klikk på bildet så blir det større og du ser teksten.

Mange kontakter oss også fordi de har katter de ikke har fått gitt bort. Siden det er overskudd av katter kan det være vanskelig å gi de vekk nå på sommeren. Våre fosterhjemskatter har et lite hjerte på seg på bildet og vårt telefonnummer i teksten. De kattene som vi hjelper til å finne et godt hjem på har eiers telefonnummer oppgitt i teksten. Da kan du ringe de direkte.

Ta kontakt!

Litt over midnatt natt til tirsdag døde Sokrates av ettervirkningene av å være etterlatt alene uten mat og beskyttelse. Til tross for vår innsats og medisiner, ble lungene hans på eldig kort tid fylt med vann, og heldigvis tok det kort tid med lidelse. Bare timer før hadde han lekt og sovet søtt i halsgropen - vi trodde det verste var over. Den utmagrede lille kroppen tålte bare ikke påkjenningen.

Mange har vist sin interesse for Sokrates-saken. Dessverre er den ikke enestående. Vi har fått inn flere klare dumpingsaker i sommer. Hver gang lurer du på hvor mange som egentlig blir etterlatt på samme måte. Ikke bare kattunger dumpes, men både mor og barn har vi sett blitt funnet på så utenkelige plasser at det er klart de ikke har gått dit selv. Gravide hokatter er også populært å kvitte seg med på samme viset.

Hvem er det som gjør sånt? Man tror at det er folk med lite penger som ikke klarer å ta vare på dyra sine. Men min mor overhørte for et par år siden på arbeidsplassen hvordan en høyt utdannet person fra beste vestkant på Oslo fortelle at de hadde kvittet seg med katten ved å kjøre den i skogen utenfor Oslo. De hadde helt sikkert råd til avlivning, men valgte å la dyret lide denne skjebnen i stedenfor. Så mangel på empati er i alle folkelag!

Jeg håper de som er var ansvarlige for Sokrates ser dette. De fleste av oss må før eller siden svare for våre feilgrep. Det håper jeg inderlig at også disse må gjøre.

Nå er det snart 2,5 døgn siden vi fikk inn Sokrates. Og han har blitt bedre. I dag har han spist en helboks Hills Kitten! Ikke verst - men det må nok mye mere til skal han legge på seg. Hvis noen har hatt skikkelig lungebetennelse, så vet de sikkert hvordan han har det - det er ikke lett å spise mye mat! Men han leker litt, selv om han blir fort andpusten, og er en veldig LYKKELIG liten kattegutt!

Sokrates har kommet seg gjennom sist første døgn hos oss - jeg venter på oppdaterte bilder!

Jeg fikk vekten på guttepusen i dag; 550 gr og han er trolig rundt 4 mndr.! Det er under halvparten av normalvekt for en guttepus på den alderen. Et døgn til, og han ville ha vært i kattehimmelen. Takk og lov at han krøp opp av grøftekanten da han gjorde! Stakkars liten kattunge.

Holder dere oppdatert om utviklingen!

Dessverre dumpes en stor mengde kattunger hvert år. Av alle ting du kan gjøre med en katt, er kanskje dumping det verste. En voksen katt har overlevelsesinstinkt, og vil, om den er sosial oppsøke folk for oppmerksomhet. En kattunge som dumpes langt fra folk har nesten ingen mulighet til å overleve.

I dag fikk vi inn en liten kattunge, som vi har døpt Sokrates. Vi vet ennå ikke om Sokratres overlever, selv om vi har gjort alt vi kan for at han skal klare det.

Han har gått ute trolig en ukes tid, og her er resultatet: Lungebetennelse, øyeinfeksjon, dehydrering, mark (massevis - det har han trolig hatt hele livet, da de får det via morsmelken til mamman, og ikke eier har tatt vare på mora), sterk underernæring. Bare det å få i han litt slikkemat og drikke var problematisk da den lille kroppen lider og lungebetennelsen gjør det vanskelig å svelge. Proppfull av medisiner, en trygg og varm plass - med ubegrenset mattilgang på spesialfor, vi får se. Kanskje opplever Sokrates ikke å bli elsket og verdsatt som han bør. Vi håper for hver time han fortsatt lever.

Slik vil det være for alle små som settes ut. For prisen av et par halvlitere kan du få din veterinær til å avlive uønskede kattunger på en human måte. Er du ikke i stand til det, så skal du ikke ha dyr!

Jeg skal oppdatere dere om Sokrates situasjon. Overlever han skal vi sørge for at han får et hjem der slikt aldri skjer igjen. Det har han fortjent!

Cassandra er en liten suksesshistorie. Liten og redd satt hun i motorrommet på en bobil fra Oslo til Kristiansund. Katter overlever sjelden en slik tur. Mot alle odds ble Cassandra plukket ut - litt omtåket, men ellers hel.

Historien hadde nok ikke endt lykkelig om ikke et par hadde kommet for å se på bobil på Caravansenteret. De fikk se den stakkars kattungen og tok henne med til veterinæren. Her ble hun sjekket og funnet frisk, men uten id-merking. Da de ikke kunne beholde henne kom hun til Kattens VERN i Molde. Her ble hun lokalkjendis da Romsdals Budstikke tok saken inn i avisen. Det kan du lese mer om her på deres nettsider: Les artikkel

I ettertid har Cassandra fått et nytt godt hjem. Takket være artikkelen fikk vi flere henvendelser, og en av disse endte opp som Cassandras nye eiere. Hun vil forhåpentligvis leve et langt og lykkelig liv som familiekatt på en gård, men store og små og andre firbente venner rundt seg. Lykke til gulljenta vår!

I et tv-innslag i mai ble det, sågar på dagsrevyen, opplyst om at det ikke var mulig å få tak i en kattunge i fylket. Fortvilte katte-elskere forsøkte forgjeves å få tak i noen små de kunne adoptere. Dessverre varte ikke den tilstanden lenge!

I ukesvis har vi fått 3-4 telefoner daglig om folk som ønsker å få plassert "overskudds-kattunger" - eller det har dukket opp en fortvilet kattemor med små rundt hustuftene. Tilstanden er etter vårt syn værre enn noen gang. Når skal folk lære!

Altfor mange skaffer seg katt uten å vite hva det innebærer. Både av arbeid og kostnader. Sterlilisering er et must! Norge renner over av kattunger hvert år, og masse vis av voksne og halvgamle katter går hjemløse fra hus ti hus for å tigge mat. Hvordan kan dette skje år etter år?

Det er noe så usigelig tris å få avlivet en kattemor med små. Et ungt liv fikk ikke muligheten til å kjenne familietryggheten - og nyfødte liv ble brått avsluttet. Hva er vitsen med å bli født for så å måtte dø etter noen uker?

Vi håper vår organisasjon blir overflødig. Vårt mål er at katteantallet reduseres. Dessverre er det bare ansvarlige eiere som kan sørge for det. Gjør plikten din! Skaffer du deg katt har du et ansvar!

Helldedussen sa vi da vi så de to småtrollene. Det var noen uker siden nå. De var omtrent 7 uker gamle da de plutselig dukket opp med moren. Hun var en hjemløs engstelig kattefrøken, som hadde blitt kastrert noen uker tidligere av en familie som gjerne ville beholde henne. lite ante de at hun akkurat hadde havnet i "uløkka" som det het før i tiden. Tross kastrering klarte damen å ale opp de små. Da hun plutselig sto på trappa med nurkene, så ble familien forskrekket og ringte oss. Hva skulle de gjøre?

i mange tilfeller er det vanskelig å få sånne småtasser menneskevante. Ideelt sett burde de vært noen uker yngre. Men vi valgte å ta de inn for sosialisering, og vi kan si at vi delvis har lykkes. Popcorn og Pondus mangler ingen sosiale egenskaper - men de var akkurat gamle nok til at det ikke var optimalt. Vi ser at de fungerer godt med andre katter og delvis men folk. Vi vet at noen med kattevett og litt tolmodighet vil få to fine katter. De trenger litt tid i et nytt hjem. Men vi håper at noen kunne tenke seg å gi en eller begge disse småtassene et godt hjem. De er som de fleste katter bestikkelige, godbiter smelter selv et engstelig kattehjerte over tid - og masse kjærlighet gjør susen. Tør du? Kontakt oss om du er interessert i Popcorn og Pondus. Du får en aktiv kattedame og en litt mer godmodig gutt. Navnet skjemmer ingen!